Kåre Tveter (1922 - 2012) har særlig markert seg gjennom en velutviklet bruk av akvarellmediet. Med et minimalistisk, abstrahert formspråk gjenga han naturens formasjoner. Akvarellens skjøre, gjennomskinnelige kvalitet ga motivene en karakteristisk, lyrisk kvalitet. Tveter brukte den samme uttykksmåten, og landskapet som motivkrets også i oljemaleriet. Noen av hans motiver er også gjengitt som grafikk.
Det var først og fremst landskapet som opptok Tveter. Ved hjelp av sterkt forenklede former og en fargeskala som var begrenset til det aller mest karakteristiske eller essensielle, gjenga han inntrykk hentet fra elver, vann og skogsområder på Østlandet, gjerne høst- og vinterstemninger.
Tveter hadde en egen evne til å gjengi naturen innhyllet i tåke eller preget av fuktigheten som oppstår etter regn. Han var særlig kjent for sine motiver fra Svalbard hvor han på en poetisk måte formidlet de snøhvite fjellenes skarpe form mot himmelen, eller kontrasten idet lyset treff mørket i det arktiske landskapet. Han besøkte øygruppen jevnlig i mange år, og var spesielt fascinert av lysets ualminnelige virkning på landskapet rett før mørketiden setter inn, eller når solen vender tilbake.
Tveter søkte i hele sitt kunstneriske virke å formidle lysets tilstedeværelse i landskapet, selv der hvor lyset ikke var mest fremtredende. På den måten er ikke landskapet i seg selv det primære i hans motiver, men landskapet som bærer av lyset.
